Hvordan trekke et representativt utvalg?

Å lage spørreundersøkelser og å gjennomføre dem, er ikke noe de fleste av oss holder på med til vanlig. Vi viser deg hvordan du trekker et representativt utvalg, slik at du kan spørre færre mennesker og få samme resultat.

Person fyller ut skjema
  • Publisert 6.07.2021
  • Skrevet av
  • Foto Pixabay

Skal jeg spørre alle eller bare et utvalg? Her er en guide.

Noen ganger blir vi kontaktet av kommuner som vil gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge opplevd kvalitet av en kommunal tjeneste. Må vi spørre alle som mottar denne tjenesten fra oss? Spør de. Det korte svaret er: nei. Hvis det ikke er så mange som skal motta spørreundersøkelsen, så kan du godt gå i gang og kontakte alle. Hvis det er en større målgruppe, bør du vurdere å trekke ut et representativt utvalg respondenter. Hvor mange du trenger å spørre kommer an på flere ting. Vi tar det steg for steg: 

1. Hvor mange er i målgruppen din?  

Målgruppen består av dem som undersøkelsen er relevant for. Et eksempel: du vil gjennomføre en spørreundersøkelse for foreldre/foresatte i barnehager i din kommune. Da vil målgruppen bestå av alle foreldre og foresatte til barna som går i disse barnehagene. Noen andre vurderinger som må tas er om undersøkelsen skal sendes til begge foreldre eller bare en av dem, og om det er andre foresatte som også bør motta undersøkelsen. Har du funnet ut hvor mange som skal motta undersøkelsen? Da kan du gå videre til steg to.  

2. Hvor nøyaktig må du være?  

Eller kanskje jeg skal spørre, hvor stor risiko vil du ta for at svaret fra spørreundersøkelsen ikke her helt riktig? Denne risikoen bygger på to ting som du må ta stilling til. 

Hvor sikker må du være på at svarene du får reflekterer hele målgruppen din? 

Dette heter “feilmargin”. Eksempel: Det er 70% av foreldre/foresatte i barnehageundersøkelsen som er veldig fornøyd med uteområdet i barnehagen. Med en feilmargin på 5%, så er det faktiske tallet et sted mellom 65-75%. Mange er fornøyde, men det er en risiko for at det ikke er like mange som har er “veldig fornøyd” som resultatet antyder.  
 
Du bør velge en feilmargin mellom 1-10% etter hvor avhengig du er av et nøyaktig resultat. Det mest vanlige er å bruke en feilmargin på 5%.  
 

Hvor sikker må du være på at respondentene du har valgt reflekterer målgruppen din? 

Eller “konfidensgrad” som det også heter. Den beskriver sannsynligheten for at besvarelsene viser det samme som det ville gjort hvis alle i målgruppen hadde svart på undersøkelsen. Hvis du velger ut 50 respondenter helt tilfeldig fra målgruppen din, hvor sannsynlig er det at de ville svart det samme som 50 andre respondenter fra målgruppen? Setter du konfidensgraden til 98%, så betyr det at det er 98% sannsynlighet for at de to gruppene vil ha samme besvarelser. Du kan sette konfidensgraden et sted mellom 90-99%, og det er mest vanlig å sette den til 95%.  

3. Hvor stor gruppe skal du velge ut? 

Nå har du funnet tre tall: Hvor mange som er i målgruppen din, hvor stor feilmargin og konfidensgrad du vil ha. Det bruker du til å velge hvor cirka hvor mange du trenger å velge ut for å gjennomføre spørreundersøkelsen og få et representativt resultat. 

Målgruppe 10% feilmargin 90% konfidensgrad 5% feilmargin 95% konfidensgrad 1% feilmargin 99% konfidensgrad 
100 50 74 80 80 99 88 
500 81 176 218 218 476 286 
1000 88 215 278 278 906 400 
10 000 96 264 370 370 4900 623 
100 000 96 270 383 383 8763 660 

4. Hvor lett svarer folk? 

Dessverre er det ikke alle som kommer til å svare på spørreundersøkelsen, selv om du har gjort alt riktig i utsendelsen og utvalg av respondenter. Kjenner respondentene godt til dere og er informert på forhånd om spørreundersøkelsen, øker sannsynligheten for at de svarer på den. Svarfrekvensen/svarprosenten kan variere ut fra hvor tett relasjon du har til målgruppen, lengden og vanskelighetsgraden til spørreundersøkelsen. Det kan også variere ut fra insentiver eller tema for undersøkelsen.  
 
Heldigvis er det ikke slik at lav svarprosent alltid fører til et misvisende resultat. Så lenge utvalget er trukket tilfeldig og i henhold til valgt feilmargin og konfidensgrad, så er resultatet mest trolig riktig. Ved lav svarprosent kan det likevel være fint å ta en rask titt på bakgrunnsvariablene (alder, bosted, kjønn osv.) til de som har besvart undersøkelsen og se om gruppen av respondenter skiller seg mye fra målgruppen din. Kanskje er noen grupper overrepresenterte og andre underrepresenterte? Det kan være fint å vite før man går i gang og analyserer resultatene og er viktig å nevne i en rapport.  
 
Hvis man ikke har noen tilknytning til målgruppen, er en svarprosent på 20-30% veldig bra. SSB-undersøkelser har ofte en svarprosent på 50-60%, mens en kommunal spørreundersøkelse til foresatte i en barnehage ofte ligger på over 80% i svarprosent. Svarprosenten ved gjennomføring av intervju er ofte nærmere 100%. 
 
Er du usikker på hvor stort utvalg du bør ha for å minimere risikoen for lav svarprosent, kan du regne den ut før du deler ut spørreundersøkelsen. Hvor sannsynlig tror du det er at folk svarer på undersøkelsen din? Det kan være greit å undersøke svarprosenten på tidligere undersøkelser og da den som utgangspunkt. Hvor mange var det som svarte? 70% kanskje? Vi tar med oss tallet videre til utregningen av uttrekket.  

5. Selve uttrekket 

Da har du funnet alle tallene dine. Det du gjør nå er å ta tallet du fant i trinn 3 og dele det med tallet du fant i trinn 4. Eksempel: Du trenger svar fra 218 personer og du tror 90% kommer til å svare på undersøkelsen. Da må du sende ut undersøkelsen til 218/0.9 = 242 personer for å få mengden svar du ønsker. Som nevnt i steg 4, så har ikke nødvendigvis lav svarprosent en stor innvirkning på resultatet. Så det er helt opp til deg om du ønsker å gjennomføre dette steget eller ikke. Det kommer an på hvor stor risiko du er villig til å ta.